Låneformidling omfattes av unntaket for finansielle tjenester iht Mval § 5b første ledd nr. 4. Hva som nærmere menes med låneformidling er ikke definert i merverdiavgiftloven eller forarbeidene til denne.
Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp
2007 | 2008 | 2009 | Januar - Februar - April - Oktober - Desember
04.12.2009
Finansdepartementet har i brev av 10. november 2009 til Skattedirektoratet uttalt seg om den merverdiavgiftsmessige behandling av låneformidling, jf. overnevnte paragraf.
Ved siden av lov, forarbeider og fortolkningsuttalelser i forbindelse med bestemmelsens ikrafttredelse, synes både domstolspraksis og forvaltningspraksis å ha lagt stor vekt på utenlandsk rett på dette området.
Departementet har lagt til grunn at ved vurderingen av hva som skal anses som unntatt låneformidling må det tas utgangspunkt i tjenestens art, og ikke hvem som yter eller mottar låneformidlingen. Formidling kan utgjøre mellommannsvirksomhet av forskjellig art, og kjernen i slik virksomhet vil være at formidleren aktivt bringer partene sammen og gjerne blir betalt per kunde/låneavtale. Denne tjenesten må imidlertid avgrenses mot avgiftspliktige tjenester slik som rådgivning, administrasjon og markedsføring.
Dersom det er tale om en sammensatt tjeneste som ses på som en enhet, må det vurderes hva som utgjør hovedytelsen eller det dominerende elementet i tjenesten. Dette innebærer at dersom formidlingselementet utgjør hovedytelsen, vil hele tjenesten være unntatt avgiftsplikt. Dersom formidlingselementet er underordnet (avgiftspliktige) elementer, slik som rådgivning, administrasjon og markedsføring, vil hele tjenesten være avgiftspliktig. Det avgjørende for avgiftsplikten ved en sammensatt tjeneste er dermed hvilke elementer som anses å utgjøre hovedytelsen.
Den forståelsen av låneformidling som departementet legger til grunn, jf. ovenfor, antas også å kunne få betydning for forståelse av hva som menes med formidling av forsikring, jf. merverdiavgiftsloven § 5b første ledd bokstav a.