1. juli 2022 trådte den nye åpenhetsloven i kraft. Loven har som hensikt å fremme virksomhetens respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal også sikre allmennheten tilgang på relevant informasjon fra virksomheter og hvordan de håndterer negative konsekvenser knyttet til dette.
Mens lovens bestemmelse om innsynsrett trådte i kraft med umiddelbar virkning, må virksomheter som omfattes av loven ha på plass rutiner for aktsomhetsvurderinger og en redegjørelse for disse vurderingene innen 30. juni 2023. Er din virksomhet i rute med å innrette seg etter den nye loven? I denne artikkelen går vi gjennom hvilke virksomheter som omfattes av loven, hvilke plikter loven medfører og hvordan din bedrift kan gå frem for å etterleve disse.
Åpenhetsloven gjelder for alle store og mellomstore bedrifter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester enten i eller utenfor Norge. I tillegg omfatter den større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i det norske markedet og som er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning.
Lovens definisjon av store og mellomstore virksomheter er virksomheter som overskrider to av følgende betingelser:
1. salgsinntekter på 70 millioner kroner
2. balansesum på 35 millioner kroner
3. et gjennomsnittlig antall ansatte på 50 årsverk i løpet av kalenderåret
Det er også ventet at virksomheter som omfattes av loven vil stille samme krav til sine underleverandører, også de som ikke direkte omfattes. Dermed vil også mindre virksomheter få kjenne på en økt forventning om åpenhet og transparens som følge av den nye loven, både fra samarbeidspartnere, kunder og leverandører – men også fra samfunnet generelt.
Den mest sentrale bestemmelsen i åpenhetsloven er plikten til å utføre regelmessige aktsomhetsvurderinger. Vurderingene skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Omfanget og organiseringen av aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens art og størrelse, samt konteksten virksomheten finner sted innenfor.
Ved å gjennomføre aktsomhetsvurderinger skal bedriftene sikre at ansvarlighet er forankret i deres retningslinjer. De skal løpende kartlegge og vurdere hvordan deres aktiviteter har eller kan få negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Eventuelle funn skal lede til iverksettelse av egnede tiltak, og effekten av tiltakene skal også evalueres. Videre skal virksomheten kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan eventuelle negative konsekvenser er håndtert. Gjenoppretting og erstatning skal sørges for der dette er påkrevd.
I henhold til loven skal en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider eller andre offentlig tilgjengelige og relevante plattformer. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres senest 30. juni hvert år, første gang innen 30. juni 2023. Det vil si at redegjørelsen skal være tilgjengelig i det selskapet avlegger styrets årsberetning. Virksomheten skal opplyse i styrets årsberetning om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.
Redegjørelsen kan inngå i virksomhetens redegjørelse om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3c.
I tillegg til plikten om å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger, plikter virksomhetene å oppgi informasjon om deres arbeid med å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold når noen etterspør dette. Dersom virksomheten får et slikt informasjonskrav, skal det besvares innen tre uker.
Kravet om informasjon kan blant annet komme fra bedrifter, interesseorganisasjoner og forbrukere. Informasjonsplikten skal bidra til å skape et ansvarlig næringsliv, hvilket naturligvis også er formålet med åpenhetsloven.
Ettersom loven trådte i kraft 1.juli 2022, vil mange bedrifter allerede ha vært nødt til å ta stilling til de nye bestemmelsene. Bedrifter som enda ikke har startet med eller kommet i mål med implementering av retningslinjer og interne systemer som overholder kravene i loven, må ha dette på plass ved avleggelse av regnskapet for 2022.
Det er Forbrukertilsynet som har ansvar for å tilse at virksomheter oppfyller kravene i åpenhetsloven. De gjør følgende anbefalinger når loven skal implementeres i virksomheten:
Lurer du på hva åpenhetsloven vil bety for din bedrift og hvordan bestemmelsene vil påvirke årsberetningen fremover? Ta kontakt med oss i Revisorkollegiet, så svarer vi på dine spørsmål og veileder deg om hvordan din virksomhet kan innrette seg etter åpenhetsloven.
SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon elle erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.
Statsbudsjettet for 2025 ble fremlagt den 7. oktober 2024 med relativt få endringer på skatte- og avgiftssiden. Men, noen endringer er det og det kan dere lese om i dette nyhetsbrevet.
Registeret over reelle rettighetshavere åpnet tirsdag 1 oktober. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere kan registreres der.