I 2021 vedtok Stortinget flere endringer i regnskapsloven. Når vi nå er inne i et nytt år, er disse gjeldende for alle regnskapspliktige virksomheter. Bakgrunnen for endringene er at Norge forplikter seg til å gjennomføre visse EU-direktiv som følge av EØS-avtalen. Endringene er derfor mest å betrakte som justeringer av eksisterende lov og har liten eller ingen sammenheng med hverandre.
For at årsregnskapet skal utarbeides på riktig måte, er det viktig å ha oversikt over hvilke regler som er gjeldende fremover. I denne artikkelen har vi samlet noen av de viktigste endringene for regnskapsåret 2022.
Har du spørsmål rundt endringene kan du ta kontakt med oss i Revisorkollegiet.
De nye regelendringene ble vedtatt juni 2021, og trådte i kraft 1. juli samme år. Mindre bedrifter som har avlagt årsregnskap etter dette tidspunktet har dermed allerede vært nødt til å forholde seg til endringene. For virksomheter som følger kalenderåret er det først for regnskapsåret 2022 at endringene blir gjeldende.
Norske regnskapsstandarder har omfattende krav til noter. Fra og med 1. juli 2021 ble disse noe forenklet for små virksomheter. Dette innebærer presiseringer av flere bestemmelser, mens andre notekrav faller helt bort.
Dette medfører blant annet forenklinger på følgende områder:
Det må samtidig påpekes at mindre foretak fremdeles kan velge å gi noteopplysninger utover de nye kravene. De må også forholde seg til regnskapslovens §7-1 som omhandler opplysningsplikt. Hvis noteinformasjon er nødvendig for at utenforstående skal kunne bedømme virksomhetens stilling og resultat, skal de på bakgrunn av generell opplysningsplikt likevel inkluderes i årsregnskapet.
Nytt for alle virksomheter er at rekkefølgen på noteopplysningene nå er lovfestet. Det har den ikke vært tidligere. Fremover skal noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Dette kravet gjelder både for små og større foretak. Rekkefølge bestemmelsen gjelder for selskaper som er stiftet etter 1.juli 2021. For andre selskaper vil dette gjelde først for regnskapsårets 2022.
Det fastslås at dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres.
Regnskapsloven har tidligere behandlet forskning og utvikling som et samlet begrep. Nå skal disse områdene behandles separat. Balanseposten «Forskning og utvikling» endrer navn til «Utvikling», for å tydeliggjøre at det bare er utgifter til egen utvikling som kan balanseføres. Utgifter til egen forskning skal derimot alltid kostnadsføres. I realiteten er dette bare en presisering, da utgifter til forskning som hovedregel heller ikke tidligere har tilfredsstilt kravene til balanseføring. For utgifter til egen utvikling er det opp til bedriften om disse kostnadsføres eller balanseføres, naturligvis gitt at kriteriene for balanseføring er til stede.
I likhet med goodwill skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan fastsettes på en god måte.
Les mer detaljert om endringene på nettsidene til Regnskap Norge.
Våre revisorer har naturligvis full kontroll på hva som gjelder når årsregnskapet etter hvert skal inn. Vi svarer gjerne på spørsmål rundt de nye bestemmelsene, og kan rådgi eller stå for utarbeidelsen av hele årsregnskapet. Kontakt oss gjerne for en hyggelig prat!
Foretaksregisteret har offentliggjort fristene for når melding må være mottatt for å være sikret gjennomføring innen årsskiftet. Fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og avvikling må meldes i to trinn. Først meldes beslutningen, deretter gjennomføringen.
Nyhetsbrev fra Revisorforeningen 6/24 inneholder informasjon om momskompensasjon og SkatteFUNN
Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 14 mai. Det er ingen store endringer i skatteopplegget, men det er nå klart at den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % blir avviklet fra 2025.