Formue og verdsettingsrabatt

Formue og verdsettingsrabatt - hva er det gunstig å eie?

Det er mange meninger rundt formuesskatten og hvem den egentlig gagner. Mens noen mener at det ikke skal være nødvendig å skatte av egne eiendeler, mener andre at formuesskatten er en forutsetning for godene vi har i samfunnet vårt. 

I denne artikkelen tar vi for oss reglene for verdsetting av ulike formuesobjekter, og hvilke verdsettingsrabatter som eventuelt utløses. Med dette håper vi å gjøre det litt klarere hva som er gunstig og mindre gunstig å eie, med utgangspunkt i reglene om formuesskatt.

Formue og verdsettingsrabatt - hva er det gunstig å eie?

Dette er formuesskatt

Formuesskatt er en skatt på privatpersoners nettoformue per 31. desember i inntektsåret. Skatten skal betales dersom formuen din er større enn et fastsatt beløp, og du skatter av den delen av formuen din som overstiger beløpet. For inntektsåret 2022 skal det skattes av formue dersom den overstiger 1,7 millioner kroner, en økning på 200 000 kroner sammenlignet med året før. For inntektsåret 2022 er satsen for formuesskatt til staten på 0,25 %.

Det er flere grunner til at vi har formuesskatt i Norge. Et vesentlig formål med skatten er å skaffe inntekter til det offentlige, som skal gagne hele befolkningen. Videre er det et formål å omfordele midler innad i samfunnet. Argumentet for dette er at det bare er den rikeste delen av befolkningen, altså de med høy nettoformue, som er subjekter for skatten. 

Et argument mot formuesskatten i den generelle formen vi har i Norge i dag, er imidlertid at det bare er de som bor i Norge som betaler formuesskatt. Dette gir et konkurransefortrinn for utenlandske eiere av norsk virksomhet og eiendom.

Formuesverdi på privat- og fritidseiendom

Når bolig skal verdsettes, tas det utgangspunkt i antatt markedsverdi. Primærbolig verdsettes til 25 % av antatt markedsverdi, mens sekundærbolig verdsettes til 95 %. For primærbolig med høy omsetningsverdi skal verdien over 10 000 000 verdsettes til 50 %.Den lave formuesverdien på primærboliger gjør bolig til et svært gunstig investeringsobjekt, mens en sekundærbolig ikke er like gunstig å eie vurdert på bakgrunn av formuesskatt.

En fritidsbolig verdsettes på bakgrunn av fjorårets verdi på eiendommen. Ved første verdsetting settes formuesverdien til maksimalt 30 % av markedsverdien, eller 30 % av byggekostnader og tomteverdi for nybygg. Ved senere år skal formuesverdien videreføres og eventuelt oppjusteres. Dermed er også fritidsbolig et gunstig investeringsobjekt.

Formuesverdien kan settes ned etter krav fra skattyter dersom man kan dokumentere eiendommens markedsverdi.

Formuesverdi på næringseiendom

Næringseiendom omfatter all eiendom som brukes til næringsvirksomhet, enten av eier selv eller en leietaker. Eksempler er kontorlokaler, butikklokaler og verksteder. Næringseiendom som eies av privatpersoner skal for inntektsåret 2022 verdsettes til 75 % av en beregnet utleieverdi. Utleieverdien beregnes på bakgrunn av gjennomsnittlig samlet brutto utleieinntekt de siste tre inntektsårene. Fra dette beløpet trekkes det fra sjablongmessige eierkostnader på 10 %, før det deles på en kalkulasjonsfaktor, også kalt en yield for formuesskatteformål. 

Et aspekt det er viktig å være klar over når man skal investere i næringseiendom, er at verdsettingsmetoden er lik for hele landet. Det innebærer at eiendommer med lav yield får en lav formuesverdi i forhold til markedsverdi, mens eiendommer med høy yield verdsettes høyt. Dette vil typisk gjøre det mer gunstig å investere i næringseiendom med sentral beliggenhet i større byer. 

Tidligere var det store verdsettelsesrabatter på næringseiendom som gjorde det svært fordelaktig å eie denne typen eiendom. Slik er det ikke lenger. Når verdsettelsen av næringseiendom i 2022 er satt til 75 % av beregnet utleieverdi, er dette en økning med 20 % fra 55 % i 2021.

Formuesverdi på aksjer

Ved formuessetting av aksjer skilles det mellom børsnoterte og unoterte aksjer. Børsnoterte aksjer er aksjer som er notert på børs, enten i Norge eller i utlandet. Slike aksjer verdsettes til 75 % av børskursen. Unoterte aksjer skal derimot verdsettes til 75 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Denne andelen inkluderer vanligvis alle selskapets eiendeler, mens goodwill ikke skal regnes med. 

Dersom goodwill utgjør en større andel av selskapsverdien, blir unoterte aksjer svært gunstig sett i sammenheng med formuesskatten. Generelt gjør også verdsettelsesrabatten aksjer til en gunstig investeringsform sammenlignet med å ha penger i banken. I 2022 er imidlertid verdsettelsesrabatten betydelig redusert, med hele 20 prosentpoeng sammenlignet med 2021.

Formuesverdi på bankinnskudd

Avslutningsvis vil vi nevne bankinnskudd, som er en svært populær spareform. Å ha penger på sparekonto er risikofritt og trygt. Likevel er det viktig å være klar over at bankinnskudd formuesverdsettes til 100 %. Å ha store summer stående på en innskuddskonto vil derfor ikke nødvendigvis være gunstig, spesielt ikke dersom renten spises opp av formuesskatten.

Også obligasjonsfond og pengemarkedsfond har formuesverdi på 100 %.

Formuesverdi på gjeld

Det er ikke bare eiendeler som utløser verdsettingsrabatt ved beregning av formue. Fradraget for eventuell gjeld vil også reduseres forholdsmessig basert på formuesverdien av eiendeler og verdien av samlet skattepliktig formue. Har du for eksempel en sekundærbolig som utgjør 30 % av formuen din vil også 30 % av den fradragsberettigede gjelden avkortes med 10 %, ettersom sekundærboliger verdsettes til 90 % av beregnet markedsverdi. Et unntak her er dersom du eier primærbolig. Det er nemlig ingen avkorting av gjeld knyttet til å eie primærbolig.

Kontakt oss for en uforpliktende prat 

Revisorkollegiet tilbyr revisjon og økonomisk rådgivning, der du som vår kunde har fordelen av et tett og personlig kompetansemiljø. Vi kan gi gode råd og svare på spørsmål knyttet til skatt og potensielle investeringer. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat.

Viktig å vite om styreansvar

29 juni 2022

Rollen som styremedlem er viktig og kan være både spennende og givende. Samtidig er det viktig å være bevisst på ansvaret og den eventuelle risikoen som følger med vervet.