Forskriftene som trådte i kraft i november 2021 utgjør første del av lov om register av reelle rettighetshavere. Deler av loven som enda ikke har trådt i kraft omhandler registrering av opplysningene i et søkbart register. Dette registeret vil komme på plass på et senere tidspunkt.
En reell rettighetshaver er forenklet sagt en aksjonær som eier mer enn 25 % av et selskap, direkte eller via et annet selskap.
Hvem omfattes av denne loven?
Den nye loven favner bredt og gjelder for selskaper, foreninger, stiftelser og andre, uavhengig av størrelse og aktivitet. Det betyr at juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet i eller er registrert i Norge alle omfattes av loven. I tillegg omfattes forvaltere av utenlandske truster og lignende arrangementer som driver virksomhet i Norge.
Det finnes likevel enkelte unntak, blant annet for foreninger som verken har registreringsplikt i Foretaksregisteret eller regnskapsplikt. Stiftelser som ikke er næringsdrivende omfattes heller ikke.
Dette skal registreres
Når det kommer til hvem som skal registreres som en reell rettighetshaver, er det kriteriene i hvitvaskingsloven § 14 som legges til grunn. Det betyr at alle fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25 % av en aktuell enhet skal registreres.
Virksomheter som omfattes av loven plikter å innhente fullt navn, fødsels- eller D-nummer, bostedsland og statsborgerskap på alle reelle rettighetshavere. De skal også dokumentere prosessen med å identifisere de ideelle rettighetshaverne. Dersom det ikke finnes noen reell rettighetshaver, skal også dette begrunnes og dokumenteres. Det samme gjelder dersom man som registreringspliktig ikke lykkes med å identifisere en eller flere reelle rettighetshavere, selv om man vet at disse finnes.
Informasjonen om reelle rettighetshavere skal til enhver tid være oppdatert. Endringer i relevante forhold skal derfor registreres fortløpende, enten dette gjelder nye rettighetshavere som kommer til eller endringer i opplysninger om eksisterende reelle rettighetshavere.
Krav til lagring og utlevering av informasjon
For at det skal være mulig for offentlig myndighet å innhente informasjon om reelle rettighetshavere fra tilbake i tid, er det et krav om at dokumentasjon og opplysninger lagres i minimum ti år. Dette gjelder fra tidspunktet en person sluttet å være en reell rettighetshaver for den aktuelle enheten.
En registreringspliktig enhet plikter å utlevere alle innhentede opplysninger og vurderinger ved forespørsel fra offentlig myndighet. Også banker, verdipapirforetak, forsikringsforetak, revisorer, advokater og andre rapporteringspliktige kan ha rett til å få utlevert informasjon og opplysninger, i henhold til hvitvaskingsloven § 2 bokstav c.
Manglende etterlevelse kan få konsekvenser
Registeret over reelle rettighetshavere føres av en registerfører. For å sikre at loven etterleves kan registerføreren utstede pålegg rettet mot den registreringspliktige, eventuelt mot daglig leder, styre eller andre med rett til å representere den registreringspliktige. Pålegget skal alltid inkludere en frist for når informasjon og dokumentasjon skal være på plass.
Dersom fristen ikke overholdes, kan det ilegges tvangsmulkt frem til påkrevd informasjon er innhentet. Det kan også utstedes bøter eller ilegges fengselsstraff i inntil ett år dersom registreringspliktige bevisst unnlater å registrere eller oppbevare opplysningene som er påkrevd, eller med viten og vilje registrerer feilaktige opplysninger.
Har du spørsmål om dokumentasjon av reelle rettighetshavere? Kontakt oss for en hyggelig prat.