Statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem i går. Her er de viktigste skatte- og avgiftsendringene.
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital, herunder aksjer, driftsmidler mv. og næringseiendom til 45 %. Rabatten var 25 % i 2019 og ble økt til 35 % i 2020.
Bakgrunnen for den økte rabatten er at redusert skatt på aksjer og driftsmidler mv. kan bidra til at private eiere i større grad kan investere i eksisterende og nye arbeidsplasser. Det blir også vist til at mange bedrifter er rammet av konsekvensene av den pågående koronapandemien. Endringen gjelder for anskaffelser etter 20. juli 2020 og ut 2020.
Departementet uttaler at det ikke er noen gode grunner for å opprettholde støttetiltak for disse investeringene, og at tiltaket er lite treffsikkert fordi det først og fremst er en fordel for selskap i skatteposisjon. Det er derfor ikke fremmes forslag i 2021-budsjettet om å forlenge startavskrivningene til 2021.
Formuesverdien på bolig- og næringseiendom beregnes etter hver sin sjablonregel. Formålet er å komme frem til en beregnet omsetningsverdi. Sjablonregler kan være upresise, og begge regelsettene har derfor en sikkerhetsventil. Dersom man kan dokumentere en lavere verdi på eiendommen enn det som beregnes, kan man i mange tilfeller kreve at formuesverdien settes ned.
For å kunne kreve nedsatt formuesverdi etter dagens regler, kreves det mer enn at beregnet omsetningsverdi overstiger dokumentert verdi. Differansen må være av en viss størrelse før nedsettelse kan kreves, og denne terskelen er ulik for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom.
Departementet foreslår å fjerne terskelen for når sikkerhetsventilen slår inn, slik at man kan kreve nedsettelse så lenge dokumentert verdi er lavere enn beregnet omsetningsverdi.
I tillegg foreslår departementet at verdsettelsesrabatten skal være den samme uavhengig av om det er beregnet omsetningsverdi eller dokumentert verdi som legges til grunn som formuesverdi skattefastsettingen. Dette gjelder både for primærboliger, sekundærboliger og næringseiendom.
Til slutt foreslår departementet at gyldigheten av en dokumentert verdi på næringseiendom utvides fra ett år til fem år.
Etter dagens regler gis det 75 % verdsettelsesrabatt på primærbolig uavhengig av boligens verdi.
Departementet foreslår å begrense denne rabatten på primærbolig til kun å gjelde verdier opp til 15 millioner kroner, og at verdier utover dette gis 50 % verdsettelsesrabatt.
Det er foreslått at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2021.
Formuesverdien på fritidsboliger fastsettes normalt én gang, og justeres deretter i takt med markedet med ujevne mellomrom. Siste justering skjedde fra inntektsåret 2013 til 2014 hvor justeringen utgjorde en økning på 10 %.
Departementet foreslår å oppjustere formuesverdien på fritidsboliger med 20 % fra inntektsåret 2020 til 2021.
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold fra 2 000 kroner til 5 000 kroner i året i 2021.
Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter, som per tiden er kr. 8 000,-, vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil kr. 13 000,- skattefritt i året.
Regjeringen foreslår å innføre 15 prosent kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten ilegges betalinger fra norske selskap til nærstående selskap i lavskatteland.
Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge, og å motvirke at inntektene ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers hånd. I tillegg bidrar forslaget til å sikre mer rettferdig konkurranse mellom internasjonale konsern og konsern som har hele sin aktivitet i Norge.
For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikten
Departementet foreslår at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for de tilfeller hvor et utenlandsk foretak sine norske arbeidstakere må utføre arbeid fra hjemmekontor grunnet koronapandemien. Forslaget begrunnes med at ordningen med hjemmekontor er midlertidig og en følge av forhold utenfor arbeidsgivers kontroll. Det foreslås at unntaket reguleres i en midlertidig lovbestemmelse, gjeldende for inntektsåret 2020, med muligheter for forlengelse til inntektsåret 2021 ved behov.
Regjeringen foreslår at selskap skal ha opplysningsplikt til Skatteetaten om tildelte opsjoner i den gunstige opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Formålet med forslaget er blant annet å kunne få informasjon om hvor mange bedrifter som benytter seg av den gunstige opsjonsordningen, og i hvilket omfang.
Det foreslås å utsette forfallsdatoen med én måned for andre og fjerde termin. Dette vil medføre at forskuddsskatten i større grad forfaller når inntekten faktisk er opptjent.
Da gjenstår det å se hva som blir vedtatt i stortinget. Vi kommer tilbake med informasjon når statsbudsjettet er klart.
Ta gjerne kontakt med Revisorkollegiet AS hvis du har spørsmål.
SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon elle erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.
Statsbudsjettet for 2025 ble fremlagt den 7. oktober 2024 med relativt få endringer på skatte- og avgiftssiden. Men, noen endringer er det og det kan dere lese om i dette nyhetsbrevet.
Registeret over reelle rettighetshavere åpnet tirsdag 1 oktober. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere kan registreres der.